Heja siden jeg er, her igjen og nå tenkte at jeg må oppdatere enda mer. Begynner jeg like så godt med sist helg...ligger nemlig ikke så langt bak i hukommelsen.
For lenge siden hadde jeg lest i Glåmdalen at byen min hadde vinterfestival... Dette måtte jeg jo sjekke ut, da jeg egentlig ikke ønsker og være så voksen støtt og dem reklamerte med aking fra festningen og ned. Tenkte jeg at dette skal vi jaggu være med på. Men det var bare den store AKE dagen på søndagen vi fikk til. Slekta kom til mamma på fredag, så vi måtte jo innom Oslo en tur. Lørdag ble en *slapp* dag, mors blod var ikke go...
Men søndag da skulle vi ut, sola skinte og matpakka ble mekka. Vi skulle dra med 2 fra Gruekommune...altså vennskaps kommunen.. og 5 fra are sia fam Johansen og co.
Dem har jeg forsten lurt med meg opp fra Oslo. Frisk luft, gode parkerings muligheter, sjapp tur til Harryshopping..bla bla bla osv. Nå bor dem i allefall her oppe de og.
Vet ikke om det bør nevnes her, men jaggu var det trangt om parkeringsplassene denna dagen. Og for en optimist som meg og i utgangspunktet ikke ante hva jeg gikk til, satset jeg på det høye tårnet og fant plass ved kirka. Resten fikk selvførgelig bedre plasser enn meg, men jeg er ikke redd for å gå en beta.
Vi fulgte egentlig bare piler helt til toppen av festningen..hvor vi sto en time i kø og solbergtoddin gikk tom fra arangsjøren sin side. Så var det vår tur. Johansen unga hadde sniki i køen for lengst..Beklager men dem er oppvokst blandt nye landsmenn og kopiert kø kulturen dems. Så ingen snikk snakk på det. Vi andre prøvde hardt og late som vi var infødte og sto på våre plasser.
Sola var vakker, lufte var rein, gubben var hjemme i kjellern og damen fra diamøte sto langs løypa for og heie på oss. Store søster var mest redd, men der var det ikke plass til mammas rompe. De prøvde også og sitte på samme kjelke, slik at mor fikk sin egen. Treg i oppfattelsen og med rompa godt plassert på lillemor sin kjelke ...bar det av sted.
Ned bakke og rett i snøfonna i første sving, der sto Glåmdalen og knipsa bilder. Jeg lo så tårene trilla. Vi opp på kjelken igjen og ble dytta i gang. Takk til alle gutta i løypa som gav oss dytt på vår ferd, det ble flere nemlig.
Huuui og oooooooooooooooooooij
hihihi
Turen nærmet seg slutten, i en knallfart..takket være tyngdekraften...suste lillemor og jeg rett ned.. med sikte på høyballene i enden. Sålene på månestøvlene lukta svidd, siste mila.
Boff og vi var i bånn av kjøre turen vår.
Alle kom seg helskinna ned bakken og overlevde...Nå har ikke jeg billedbevis, men dere får bare tro på meg..det ble faktisk et kraftig blåmerke rett under venstre kne. Og vondt jeg, kan skrive under på det..oj oj oj..
Det var gøy, men 5 barn mamman langt oppi gate her, vurderer en bakke med mindre kø til neste år.
*******************************akeslutt******************************
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar